lørdag 14. august 2010

Al-hamdulillah

I peroioder nå så har jeg innimellom skrevet blogg. Mest for meg selv, et utløp for daglige fustrasjoner kanskje, hvem vet, men noen ganger er det godt å få ut litt tanker. Det blir som noen lette dagboknotater som tilfeldigvis blir publisert ute i intet.
Som konvetitt og gift med en mann med en annen kultur skaper det en annen værdag, men på en annen måte så er det mye likheter.

For tiden har ramadan startet her hjemme. Det har senket seg en slags ro og man kjenner at ramadanmoduset har kommet. Som mamma og kone så kjenner man at man blir opptatt av og lage gode energiskapende mat til sultene sjeler. Bordet blir dekket fint på for å skape atsmofære.
Jeg kan åpne kjøleksapet og det er nok mat, min største frykt er at lokket til fryseboksen er ødelagt og at maten kan bli ødelagt. Jeg har små rampete barn som finner på utrolig mye rampestreker og rotter seg sammen mot mammaen i nye uspekulerte "trollskap"
Mannen leser koranen høyt og atsmofæren og stemningen er god noen timer før fasten brytes. Små barn skal legges og en indre ro eksisteres i moduses er her hjemme,
Indre tanker om skapeverket og det som skjer i din værdag blir satt enda mere i fokus. Og den religjøse delen av deg selv er i høygir.

Jeg vil gjerne takke vår skaper for at jeg kan ha mulighet til å bekymre meg om en trivell ting som fryseboksen , for at jeg i prinsippet kan sove godt om natten uten å være redd. At jeg kan gå til springen og drikke vann uten å bli syk av diverse uregjerlige sykdommer med livet til følge. At jeg kan kjenne på det å være tørst og sulten noen timer i en måned. Det representerer ikke en stor del av livet mitt, bare en styrke av troen hvor fokuset blir styrket på Allah Taala.
Jeg har en trygg tilværelse her. Det er så lett å fokusere på den religjøse delen av ramadan for tilværelsen min tilatter det. Jeg behøver ikke å tenke på å overleve til neste dag, eller på leting etter mat. Mine barn behøver ikke å skrike seg sulten i søvn. Når jeg går ut er det ikke forpestende lukter eller frykt for å bli skutt på veien til butikken, men kanskje spennede krydderlukter av de muslimene som holder på å lage mat til fastebryting.
I fare for å skjære alle over en kam, mat har en tednens til å settes i fokus, og det å ha mulighet til å løpe til moskeen for tarawid. Men jeg synes det er like så viktig å stoppe opp og tenke på hva man egentlig har og hva ordene egentlig betyr .

Al-hamdulillah !

3 kommentarer:

Anonym sa...

AL HAMDULILLAH søster du er mashallah og al hamdulillah jeg har deg som søster og AL HAMDULILLAH vi har alt vi har og trenger :)
takker så mye søster for denne bloggen mashallah og al hamdulillah for alt vi har og al hamdulillah for du får tanker rett vei også al hamdulillah og takk søster kheir inshallah ALLAH bless deg for alt :) glad i deg søster og al hamdulillah for deg :)

Murmeluppa sa...

AlHamdulillah <3

Anonym sa...

alhamdulilah vi er så ufattelig heldige, at vi forstår det ikke selv.
Du skriver veldig bra, søster. Det er inspirerende og lett å lese!

Keep up the good work mashaAllah!