søndag 15. august 2010

Songsvann

Som muslim i ett sekulært land som Norge er, er det ekstra viktig å få styrket identitet til barna, da blir tilhørighet spesielt viktig.

 I år er det ganske sent før man bryter fasten og de minste blir lagt i seng før vi voksne spiser, da er det ekstra viktig å være med på forberedelsene.
 Vanligvis har jeg valgt å trekke inn mine norske tradisjoner, som å bruke ramadankalender, i år har det på en måte forsvunnet opp i lufta. Trur det har mye med at det er fint vær og varmt. Å sette i gang en tiltaksprosedyre blir nedprioritert for ut gåing i nydelig vær.

 Vi snakker mye om denne tiden, om hvorfor og hva som skjer. Barna stiller sine logiske spørsmål som kan sette en stakkar lærd fast , men samtidig så skal dagene gå rundt mest mulig normal og som småbarnsforeldre er det viktig at de blir aktivisert slik at nattesøvnen blir så god som mulig . Helgene kan være litt tøft nå med lite veskeinntak og mat som ikke blir jevnt spist.

I Oslo er det nå er det varmt, så turen gikk til Sognsvann. Med bøtter og spann, hov til å fange sommerfugl eller kreps og en mamma som egentlig vil sove etter tidlig vekking av minstemann . Mannen har vært å gjort tarawid  og opp i moskeen til første salah så denne søndagen er det mamma som må til pers.  Med bil og en god venninne, bilvinduet på full gap  slik at du kjenner vindinntaket tar fatt i hijabben lover det godt .

Storjenta ble med  på turen , hamdulillah da ble det litt avlastning  til gode samtaler mellom de voksne. Unger er unger, de skal allerhelst sitte opp på de voksne som lim, da er det fordel å ha mat til fuglene slik at de store kan ta de minste med og gi mat. Hester , is-spising som skaper nærkontakt med stikkende innsekter  , leking ved  vannkanten og Sognsvann blir overstått etter noen timer. Det  blir det godt å komme hjem til roen og stemingen.

Muslimske naboer som kommer med mat når brytingen av fasten nærmer seg, felleskapet  bli nærmere og blir en felles rød tråd i dette landet hvor man kan føle seg "ensom" i ett land hvor ingen adan høres.

Prøvelsen blir å jobbe med seg selv ekstra denne måned, tolmodigheten og den i indre roen. Dagene vil bli kortere og kortere snart er barna med på iftarmåltidet . Gode tradisjoner  skal bygges sakte men sikker opp og minnes skal skapes.
,

1 kommentar:

Anonym sa...

mashallah som alltid nydelig søster :)
al hamdulillah for bloggen din den gir nye glød al hamdulillah :)