søndag 22. august 2010

familiemedlem

Vi har hatt et nytt familiemedlem nå i over ett halvt år. Hun kom til oss etter en runde med omplassering i forskjelige familier. Med en personlighet som vi kan ikke kan skjønne hvorfor hun ble plassert bort to ganger før hun kom til oss.

Fra herren i huset fikk jeg kraftig beskjed om at hun er mitt ansvar og at han ikke vil ha noe med hun å gjøre. Saken er det at hun har en herlig personlighet som bare får hjerte ditt til å smelte. Så nå gir herren i huset meg kjeft hvis jeg ikke har vært rask nok til å gi henne mat, for hun kan jo sulte. Da fyller han på med mat, og er ofte å skifter vann Slik at det alltid skal være frisk vann tilstede. Resultatet er at hun nå begynner å bli litt fyldig, for jeg blir snakket til siden jeg ikke vil gi henne mat hele tiden

Under salah tid har vi gitt opp med å skyve henne forsiktig bort. Hun skal være tilstede aller helst mitt på salahteppet. Ligger rolig og bare nyter salahen.
Nå i Ramadahn leser herren i huset ofte koranen høyt for seg selv, gjerne på rommet til de minste slik at han får litt tid for seg selv, trur han. Han får besøk og det er en som bare sovner ved føttene hannes eller i overkøya til rolig resisering av Guds ord.

Hun har valgt seg sine områder til til personligheter i familien. Når hun vil leke er det barna som er i fokus. Når hun vil jakte er det far i fokus. Og når det er tid til kos og maling på høyt nivå er det meg som er valget.

Når vi har vært ute en stund og kommer hjem, er det ikke bare å gå inn med eventuelt varer, unger  eller bare  å sette seg ned. Nei en innfløkt samtale med hun må gjøres før alt det andre. Hun skal bli hils på først.

Jeg ser å skaffe seg ett dyr med en personlighet som frøken ruske sara har beriket familien veldig. Ungene får gitt mye kjærlighet til henne og hun gir mye til de. Kosetiden skal foregå når hun bestemmer ikke når vi bestemmer. Jeg kan våkne om natten om at det er en liten som skal ligge opp på meg og krever sin plass. Barna savner henne år vi har vært borte på reiser. En hel landsby er det  som passer best for å passe henne. Hun er akkurat det vi trengte for å bli en fullverdig familie.

Al- hamdulillah at hun valgte oss.

1 kommentar:

Anonym sa...

Søte lille vesen <3

Katter er flotte dyr. Og store personligheter.
Kjenner savnet på vår lille pjuska kom veldig nå

Sakina