tirsdag 24. august 2010

Ny årstid på vei.


Jeg trur jeg er klar for høsten. Den er min favoritt tid. Det er da jeg blomstrer opp og bare nyter naturen og alle farvespillene som foregår da. Det å se bladene fra grønn til forskjelige gul, rød brunfarve har jeg bestandig synes at det er fasinerende.
En annen ting som jeg bare nyter er den litt kalde brisen som kommer, det å kjenne at han tar litt tak, man må ha på mer klær, luften kjennes bedre, man kjenner ikke så godt eksosluften som man gjør om sommeren. Den litt dype varmen som noen ganger kjennes som en tett hette over hodet forsvinner og man får energi.

Jeg har en tendens å skal innføre nye rutiner nå når skolen er startet. Jeg sitter med en følelse at jeg har startet ett nytt kapittel i boka mi og nå skal ting bli lettere, strengere, og oppløftene trur jeg. Kjøper inn familiekalender for å føre inn, slik at jeg har total kontroll. Saken er det at det er jeg som bestemmer det. Jeg har ikke hatt familiemøte eller luftet informasjon men kjører gjennom  som en buldoser og forventer at det jeg sier, slik skal det være. Og hvordan ender det, med total boikott fra resten av familien.

 I år så har jeg bestemt at ting skal gå på meg. Jeg har kjøpt inn nye matbokser med rom i slik at det skal bli sunnere matpakker og litt mer spennende. Matpakker skal bli laget dagen før ,slik at noe av morgenstreset forsvinner, og ikke bare med brødskiver men med litt alternativ mat også.
Sefølgelig så er en ny familiekalender innkjøp, kan ikke gi opp alt, men i år så  skal det bli det innført. Jeg er lei av å glemme tannlegetimer, legetimer, foreldremøte i skole, og barnehage. Jeg vil ikke troppe opp på planlegnings dager klar for å levere ungene slik at at man  ser at ungene blir fustrerte over mammaen sin som ikke klarer å følger med.

Det jeg gleder meg til om høsten det er sen høsten når høst stormende begynner å ta skikkelig tak. Det er stille i hus, ungene er i barenhage og skole, han som trur han er sjefen er ute av huset, det begynner å bli litt mørkt ute og man hører vinden uler.
Det er så godt å ta en nydelig kopp te, sitte med en god bok og bare nyte stilheten og selskapet i sin egen sammvær. Katta som maler og vil helst ha kos når du skal lese. Domboksen er av, ingen høye arabiske nyhetskanaler , oprah , eller gode og onde dager på tv. Ingen barn som roper mamma i alle varianter.
Når man går ut, kjenner man at vinden tar ett godt tak i kinnende og det luker vinter i lufta. Det er en nydelig tid. Man kjenner seg nær Allah og kjenner kraften fra Han i vinden. Han markerer sin makt og ydmykheten blir fullverdig i vær vindkast Han sender.

Ha en fin  og vesingnet Høst.

søndag 22. august 2010

familiemedlem

Vi har hatt et nytt familiemedlem nå i over ett halvt år. Hun kom til oss etter en runde med omplassering i forskjelige familier. Med en personlighet som vi kan ikke kan skjønne hvorfor hun ble plassert bort to ganger før hun kom til oss.

Fra herren i huset fikk jeg kraftig beskjed om at hun er mitt ansvar og at han ikke vil ha noe med hun å gjøre. Saken er det at hun har en herlig personlighet som bare får hjerte ditt til å smelte. Så nå gir herren i huset meg kjeft hvis jeg ikke har vært rask nok til å gi henne mat, for hun kan jo sulte. Da fyller han på med mat, og er ofte å skifter vann Slik at det alltid skal være frisk vann tilstede. Resultatet er at hun nå begynner å bli litt fyldig, for jeg blir snakket til siden jeg ikke vil gi henne mat hele tiden

Under salah tid har vi gitt opp med å skyve henne forsiktig bort. Hun skal være tilstede aller helst mitt på salahteppet. Ligger rolig og bare nyter salahen.
Nå i Ramadahn leser herren i huset ofte koranen høyt for seg selv, gjerne på rommet til de minste slik at han får litt tid for seg selv, trur han. Han får besøk og det er en som bare sovner ved føttene hannes eller i overkøya til rolig resisering av Guds ord.

Hun har valgt seg sine områder til til personligheter i familien. Når hun vil leke er det barna som er i fokus. Når hun vil jakte er det far i fokus. Og når det er tid til kos og maling på høyt nivå er det meg som er valget.

Når vi har vært ute en stund og kommer hjem, er det ikke bare å gå inn med eventuelt varer, unger  eller bare  å sette seg ned. Nei en innfløkt samtale med hun må gjøres før alt det andre. Hun skal bli hils på først.

Jeg ser å skaffe seg ett dyr med en personlighet som frøken ruske sara har beriket familien veldig. Ungene får gitt mye kjærlighet til henne og hun gir mye til de. Kosetiden skal foregå når hun bestemmer ikke når vi bestemmer. Jeg kan våkne om natten om at det er en liten som skal ligge opp på meg og krever sin plass. Barna savner henne år vi har vært borte på reiser. En hel landsby er det  som passer best for å passe henne. Hun er akkurat det vi trengte for å bli en fullverdig familie.

Al- hamdulillah at hun valgte oss.

torsdag 19. august 2010

sen skolestart

Det er forsatt ramadan stemning her i huset, men siden den eldste begynner en uke senere på skolen enn antatt må dagene fylles litt ut synes jeg. Det er ikke alltid nok å bare bli plassert foran domboksen , titte på den og klar deg selv. Så fortiden så har vi lekt turist i egen by. Penger er ikke noe  vi har mye av så vi har satset på å gjøre det så billig som mulig  ,men samtidig ha ett koselig sammvær. Så museum har blitt det store fortiden.
I går var vi på brannmuseumet i Oslo. http://www.brannmuseet.no/.

Da vi kom dit uanmeldt to muslimah en ikke muslim med tre store jenter trur jeg det så ut som om vi var en liten gruppe som ville ha guidet tur. Det er et lite museum som drives Norges eldste brannstasjon og på frivillig basis. Problemet med dette museum er at Oslo kommunen vil flytte det til ett annet sted. Veggene i museet har sjel, det er laget i en gammel brannstasjon, men husleia er så stor at de har blitt husokkupanter. Det er mye historie ute å går og som vil gå tapt hvis dette blir nedlagt. Det er så liten at det skaper en intim stemning hvor man tørr å stile spørsmål.

Dagen var forsatt ung så vi gikk til Oslo interkulturell museum som også ligger på Grønland
http://www.oslomuseum.no/interkultureltmuseum/default.asp?fid=1091.
Der var det en utstilling om religiøse rom som jeg trur jentene som var med oss ble ganske imponert over. Samtidig som de synes det var en lærdom på en positiv måte. Der er det også en stille atmosfære som setter i gang ett tankespinn.

Etter en god natt søvn som varte til langt på dag var neste prosjekt i turistreisen Akershus festning. http://www.oslosurf.com/innhold/00000005.shtml.

Vi har valgt det som er gratis inngang men samtidig litt lærerikt og full av historier. Vi valgte først å gå til forsvarsmuseumet som var en reise i forsvar på 700 hundre år, Noe som jeg anbefaler å ta en titt på. Min eldste jente på 12 ville går der flere ganger slik at vi kunne studere ting litt mer nøye enn det vi gjor nå.
Det er en fiskedam der med mange fisker som er ganske tamme slik at det man kan mate de litt med brød. En vandring i festningen skapte gode samtaler om den historien som har vært der.
En slitsom turisttur er det godt med gode naboer. En somalisk muslimah kom opp opp ville lære meg å lage borr.  Det er en søt liten te kaker som er ganske gode nå i Ramadan. Jeg trur ett godt naboskap vil bygge seg opp her. Somalisk mat er god.



tirsdag 17. august 2010

Noen tanker

I dag var jeg på kurs, ett spørsmål som jeg fikk var om hvorfor jeg valgte å undertrykke meg selv fra menn siden jeg hadde valgt å bruke hijab.
Jeg ble satt litt ut, for er det man virkelig trur at man går inn i frivilig undertrykking med å ha valgt islam som rettveiledning og religjøsitet i livet ditt.
For å ha det klart, jeg er ikke undertrykt. Men hva er det vi definerer som undertrykking, at jeg informerer min mann at jeg går ut hit og dit, med tanke på hvem, hva og hvordan av hvem som skal passe på barn, eller hvis noe skal skje slik at man vet hvor man er. Det samme gjør min mann mot meg.

Det å velge å ta på seg hijaben var ikke et lett valg men et valg hvor jeg følte at jeg hadde behov for å gå videre inn i min religjøsitet.

Det ropes så høyt om kvinnefrigjøring, feminisme og rettigheter. Masse fine fremmed ord blir brukt til å fortelle hva jeg er. Men jeg vet utmerket hva jeg er, meg selv!
Det har blitt påstått overfor meg at det er min mann som har valgt min hijab, for jeg som norsk kvinne kan ikke gjøre det valget frivillig. Jeg trur som konvertitt så går man gjennom perider med dyp reflekteringer på forskjelige valg man gjør som noen ganger kan virke kontroversijelt etter norsk standar. Men valgfriheten skal være der for når det kommer til stykke så handler alt om overbevisning og tro.

Utfordringen ligger ikke i religion, men i kulturen.
Når man velger en partner med en annen kulturell bakgrunn synes jeg det er viktig å gå inn i det med åpne øyner. Dette går begge veier, ett ekteskap eller et forhold skal ikke bestå av utslettning. Det å få lov til å være seg selv på godt og vondt, finne sitt ståsted i forholdet , få lov til å gi og ta fra partneren din. At respekten er gjensidig, det å bli lyttet til og lytte uten å tenke problem med en gang, for misforståelser skjer lett med språkforvirring og andre sosiale kulturelle koder.


søndag 15. august 2010

Songsvann

Som muslim i ett sekulært land som Norge er, er det ekstra viktig å få styrket identitet til barna, da blir tilhørighet spesielt viktig.

 I år er det ganske sent før man bryter fasten og de minste blir lagt i seng før vi voksne spiser, da er det ekstra viktig å være med på forberedelsene.
 Vanligvis har jeg valgt å trekke inn mine norske tradisjoner, som å bruke ramadankalender, i år har det på en måte forsvunnet opp i lufta. Trur det har mye med at det er fint vær og varmt. Å sette i gang en tiltaksprosedyre blir nedprioritert for ut gåing i nydelig vær.

 Vi snakker mye om denne tiden, om hvorfor og hva som skjer. Barna stiller sine logiske spørsmål som kan sette en stakkar lærd fast , men samtidig så skal dagene gå rundt mest mulig normal og som småbarnsforeldre er det viktig at de blir aktivisert slik at nattesøvnen blir så god som mulig . Helgene kan være litt tøft nå med lite veskeinntak og mat som ikke blir jevnt spist.

I Oslo er det nå er det varmt, så turen gikk til Sognsvann. Med bøtter og spann, hov til å fange sommerfugl eller kreps og en mamma som egentlig vil sove etter tidlig vekking av minstemann . Mannen har vært å gjort tarawid  og opp i moskeen til første salah så denne søndagen er det mamma som må til pers.  Med bil og en god venninne, bilvinduet på full gap  slik at du kjenner vindinntaket tar fatt i hijabben lover det godt .

Storjenta ble med  på turen , hamdulillah da ble det litt avlastning  til gode samtaler mellom de voksne. Unger er unger, de skal allerhelst sitte opp på de voksne som lim, da er det fordel å ha mat til fuglene slik at de store kan ta de minste med og gi mat. Hester , is-spising som skaper nærkontakt med stikkende innsekter  , leking ved  vannkanten og Sognsvann blir overstått etter noen timer. Det  blir det godt å komme hjem til roen og stemingen.

Muslimske naboer som kommer med mat når brytingen av fasten nærmer seg, felleskapet  bli nærmere og blir en felles rød tråd i dette landet hvor man kan føle seg "ensom" i ett land hvor ingen adan høres.

Prøvelsen blir å jobbe med seg selv ekstra denne måned, tolmodigheten og den i indre roen. Dagene vil bli kortere og kortere snart er barna med på iftarmåltidet . Gode tradisjoner  skal bygges sakte men sikker opp og minnes skal skapes.
,

Ramadan

I går bestemte jeg at jeg skulle handle ferske arabiske brød til bryte av fasten. Det var lang kø. Min eldste datter kommenterte med en gang at hun fikk assosiasjoner tilbake til Marokko,  stemningen var Syden, med lukter og stemning.
 Med mange sultene mennesker,  kom det en tidligere parkvandrer. En dame som har vært mye i nærparken at man er på hils. Damen er døv, med to unger en hørende og en døv. Gleden av å se en kjenning i brødkøen la hun ut på tegnspråk, og jeg ble  litt satt ut, for det gikk opp for meg at det er lenge siden jeg har brukt det språket. Med litt startvansker og litt klossete framføring ble komunikasjon tilstede. To muslimer i en stille samtale.

 Det er noe spesielt som ligger over hovedstaden når ramadan begynner, man kjenner det i lufta. Det er akkurat som om folk puster ut. Mange troende ser så glade ut. Mange som ikke faster prøver å friste en muslim  i billig humor . Det komiske i det hele er at man har gjort et valg, troen er i fokus så fristelsen er ikke tilstede.

Ramadan for meg handler mye om en indre reise i min egen religjøsitet.Fokus blir litt anderledes enn den daglige mas og kjas. Jeg har aldri vært opptatt av veldige rigide regler for å fokusere på Allah. Men det åndelige, spirituelle uten å trekke sufistene inn har  alltid vært fokus for meg.
Jeg er veldig redd for den fokus av haramisering som jeg har fått ett inntrykk eksisterer nå. Fokus på hva som er tillat eller ikke at man glemmer godheten i hva vi har og har fått.

Min største frykt for meg selv i min religjøsitet er at jeg skal bli for opptatt av regler og hvordan jeg skal praktisere at jeg glemmer å huske for meg essensen i hva min religion innebærer for meg. Kjærligheten til vår Herre og alt det han har skapt.


jeg har truffet mennesker som har invitert meg hjem, som har gitt meg en invitasjon og en glede til å hjelpe om det er å handle mat eller en god og nær samtale . Det å få oppleve å kunne hjelpe gjør at kjærligheten til Allah blir bare større

Ha en forsatt fin og nydelig ramadan











.











.

lørdag 14. august 2010

Al-hamdulillah

I peroioder nå så har jeg innimellom skrevet blogg. Mest for meg selv, et utløp for daglige fustrasjoner kanskje, hvem vet, men noen ganger er det godt å få ut litt tanker. Det blir som noen lette dagboknotater som tilfeldigvis blir publisert ute i intet.
Som konvetitt og gift med en mann med en annen kultur skaper det en annen værdag, men på en annen måte så er det mye likheter.

For tiden har ramadan startet her hjemme. Det har senket seg en slags ro og man kjenner at ramadanmoduset har kommet. Som mamma og kone så kjenner man at man blir opptatt av og lage gode energiskapende mat til sultene sjeler. Bordet blir dekket fint på for å skape atsmofære.
Jeg kan åpne kjøleksapet og det er nok mat, min største frykt er at lokket til fryseboksen er ødelagt og at maten kan bli ødelagt. Jeg har små rampete barn som finner på utrolig mye rampestreker og rotter seg sammen mot mammaen i nye uspekulerte "trollskap"
Mannen leser koranen høyt og atsmofæren og stemningen er god noen timer før fasten brytes. Små barn skal legges og en indre ro eksisteres i moduses er her hjemme,
Indre tanker om skapeverket og det som skjer i din værdag blir satt enda mere i fokus. Og den religjøse delen av deg selv er i høygir.

Jeg vil gjerne takke vår skaper for at jeg kan ha mulighet til å bekymre meg om en trivell ting som fryseboksen , for at jeg i prinsippet kan sove godt om natten uten å være redd. At jeg kan gå til springen og drikke vann uten å bli syk av diverse uregjerlige sykdommer med livet til følge. At jeg kan kjenne på det å være tørst og sulten noen timer i en måned. Det representerer ikke en stor del av livet mitt, bare en styrke av troen hvor fokuset blir styrket på Allah Taala.
Jeg har en trygg tilværelse her. Det er så lett å fokusere på den religjøse delen av ramadan for tilværelsen min tilatter det. Jeg behøver ikke å tenke på å overleve til neste dag, eller på leting etter mat. Mine barn behøver ikke å skrike seg sulten i søvn. Når jeg går ut er det ikke forpestende lukter eller frykt for å bli skutt på veien til butikken, men kanskje spennede krydderlukter av de muslimene som holder på å lage mat til fastebryting.
I fare for å skjære alle over en kam, mat har en tednens til å settes i fokus, og det å ha mulighet til å løpe til moskeen for tarawid. Men jeg synes det er like så viktig å stoppe opp og tenke på hva man egentlig har og hva ordene egentlig betyr .

Al-hamdulillah !