søndag 15. august 2010

Ramadan

I går bestemte jeg at jeg skulle handle ferske arabiske brød til bryte av fasten. Det var lang kø. Min eldste datter kommenterte med en gang at hun fikk assosiasjoner tilbake til Marokko,  stemningen var Syden, med lukter og stemning.
 Med mange sultene mennesker,  kom det en tidligere parkvandrer. En dame som har vært mye i nærparken at man er på hils. Damen er døv, med to unger en hørende og en døv. Gleden av å se en kjenning i brødkøen la hun ut på tegnspråk, og jeg ble  litt satt ut, for det gikk opp for meg at det er lenge siden jeg har brukt det språket. Med litt startvansker og litt klossete framføring ble komunikasjon tilstede. To muslimer i en stille samtale.

 Det er noe spesielt som ligger over hovedstaden når ramadan begynner, man kjenner det i lufta. Det er akkurat som om folk puster ut. Mange troende ser så glade ut. Mange som ikke faster prøver å friste en muslim  i billig humor . Det komiske i det hele er at man har gjort et valg, troen er i fokus så fristelsen er ikke tilstede.

Ramadan for meg handler mye om en indre reise i min egen religjøsitet.Fokus blir litt anderledes enn den daglige mas og kjas. Jeg har aldri vært opptatt av veldige rigide regler for å fokusere på Allah. Men det åndelige, spirituelle uten å trekke sufistene inn har  alltid vært fokus for meg.
Jeg er veldig redd for den fokus av haramisering som jeg har fått ett inntrykk eksisterer nå. Fokus på hva som er tillat eller ikke at man glemmer godheten i hva vi har og har fått.

Min største frykt for meg selv i min religjøsitet er at jeg skal bli for opptatt av regler og hvordan jeg skal praktisere at jeg glemmer å huske for meg essensen i hva min religion innebærer for meg. Kjærligheten til vår Herre og alt det han har skapt.


jeg har truffet mennesker som har invitert meg hjem, som har gitt meg en invitasjon og en glede til å hjelpe om det er å handle mat eller en god og nær samtale . Det å få oppleve å kunne hjelpe gjør at kjærligheten til Allah blir bare større

Ha en forsatt fin og nydelig ramadan











.











.

Ingen kommentarer: